mandag 21. mars 2016

Verdens poesidag - Helt på tampen

Siden det er verdens poesidag i noen minutter til, har jeg lyst til å feire dagen med å dele ett av mine favorittdikt. Diktet lest jeg første gang i nynorskboka mi på videregående (jeg har boken enda), og er skrevet av Halldis Moren Vesaas. Det er noe eksistensielt gripende over dette diktet, og det fyller meg med den samme følelsen hver gang jeg leser det.


Einsamflygar

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre 
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne, 
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar