fredag 26. mai 2017

Tørst av Jo Nesbø

HEKTA PÅ HARRY HOLE
Jeg har lest alle Jo Nesbøs bøker om den til tider forsofne politietterforskeren Harry Hole og elsket hvert minutt jeg har brukt på dem. Og jeg er ikke alene om å sette stor pris på noen timers dypdykk ned i Harry Holes verden. Da den siste boken i rekken, Tørst, kom noen uker før påske, hadde den et imponerende førsteopplag på 300 000.  

Nettopp hypen og det veldige maskineriet rundt lanseringen av en ny Nesbø-bok, har blitt kritisert av flere. Andre igjen har kritisert plot og innhold, som sannsynligheten i at stadig nye seriemordere popper opp i Oslo-området, alle de bestialske og utspekulerte drapsmetodene, og ikke minst, ville ikke Harry Hole fått sparken fra politiet for lengst?

Jo da, jeg har lest bøker i samme sjanger som jeg aldri leser ferdig fordi jeg ikke klarer å tro på historien. Og det er der forskjellen ligger for min del: Jeg kjøper nemlig Harry Hole og universet som snurrer rundt ham, og ikke minst, jeg digger det. Jo Nesbø er sabla god på å fortelle historier, deri ligger kilden til suksess, mener nå jeg. Han har skapt en Harry Hole-verden som leserne kjøper, akkurat som JK Rowling skapte en Harry Potter-verden, med samme suksess. Og begge Harryene (uten sammenligning forøvrig) kjemper mot samme brutale motstander; ondskapen. Fortellinger om kampen mellom det gode og det onde har fascinert menneskene gjennom århundrer, og fortsetter å gjøre det. Det er disse bøkene et godt eksempel på.

Som nevnt tidligere, så har jeg blitt en veldig kresen leser de siste årene, det blir stadig flere bøker jeg ikke leser ferdig. Derfor var det med stor glede jeg kunne konstatere at Tørst i løpet av påskeferien (ja, jeg ligger veldig langt etter med innleggene mine!) ga meg den samme leselysten som tidligere Harry Hole-bøker har gjort. Det var et gledelig gjensyn!

Kort om handlingen
De som leste forrige bok Politi, vil kanskje huske at den ble avsluttet med å antyde nye ugler i mosen. Harry er tilbake igjen som foreleser ved Politihøyskolen, tiden som drapsetterforsker er et tilbakelagt stadium. Han er lykkelig gift med Rakel, livet er godt og går sin daglige gang. Men så var det dette med hvor lenge Adam var i paradis, da. En rask rekke bestialske kvinnedrap volder etterforskerne ved Oslopolitiet kraftig hodebry. Halsen til kvinnene er bitt over ved bruk av en jernkjeve, kroppene tappet for blod, og drapsmannen har drukket av blodet deres. Det haster å få has på den blodtørstige drapsmannen. So who you gonna call? Og vips, så er Harry Hole tilbake i salen igjen ...
Det viser seg at det heller ikke denne gangen skal bli problemfritt for Harry på hjemmebane. Han og Rakel står overfor sin kanskje største utfordring noensinne.

I kjent Jo Nesbø-stil er det også i denne boken mange referanser til musikk, enda en ting jeg liker med Harry Hole-bøkene. Samtidig ble jeg skikkelig lurt denne gangen. Trodde jeg hadde funnet ut hvem morderen var, men den gang ei. Anbefales for alle som liker en god historie!

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 527


Andre om boken: BjørnebokTineVG og NRK.

tirsdag 11. april 2017

Före fallet av Noah Hawley

FOR EN THRILLER!
Det er ikke ofte jeg blir så til de grader imponert av en thriller lenger, som jeg ble av Noah Hawleys Före fallet (De som faller). Etter å ha overdosert meg selv på krim og thrillere over mange år, har jeg blitt ekstremt kresen og storforlangende. Men dette, dette var virkelig bra!

Et privatfly med elleve mennesker ombord styrter i havet på vei fra Martha's Vineyard til New York. Blant passasjerene er to av USAs rikeste menn med familier. Den ukjente kunstneren Scott Borroughs og fire år gamle JJ er de eneste overlevende. Scott, som er tidligere konkurransesvømmer, svømmer i flere timer med lille JJ på ryggen, vel vitende om hva havet under dem kan skjule av farer.

Den ekstreme redningsdåden gjør Scott til helt, og et mediesirkus ut av en annen verden går helt av hengslene i forsøket på å få ham i tale. Men Scott ønsker å forbli anonym. Så lenge han makter, skjuler han seg for et stadig mer pågående pressekorps. På bakgrunn av denne tilbakeholdenheten begynner enkelte sterke krefter innenfor nyhetsbransjen å spekulere i hvem Scott egentlig er. Hva gjorde en mislykket, fattig kunstner ombord i et privatfly forbeholdt de rike og berømte? Har han noe å skjule? Er han egentlig en helt? Her er nyhetsankere som er villig til å bryte såvel skrevne som uskrevne lover og regler for å oppnå størst mulig seertall.

Spenningsmomentene knyttet til hva som utløste ulykken er bare én del av det som gjør Före fallet så bra. Noe som gjør den vel så interessant, er de velfunderte og tredimensjonale personene Hawley har skapt. For disse menneskene er troverdige. Noen av dem sterkt korrumperte av rikdom, makt og privilegier, andre preget av tapene og nederlagene livet har ført med seg. Det kryssklippes mellom utviklingen av Scotts historie og de andre passasjerenes liv i dagene frem til ulykken inntreffer, samt myndighetspersonene som etterforsker årsaken til styrten. Bitene pusles sammen på en forbilledlig måte helt til sannheten avsløres i all sin enkle gru.

Romanen retter fokus mot enkelte mediers nådeløse graving i privatlivet(ofte sexlivet) til mennesker som havner i søkelyset. Den viser hvordan vrengebilder av sannheten noen ganger kan bli skapt, der virkeligheten ikke er salgbar nok. Det er ikke noe flatterende bilde som skisseres av amerikanske medier i denne boken. Om virkeligheten er i nærheten av så ille som det fremstilles her, er jeg glad for at norske medier har en Vær varsom-plakat å forholde seg til.

Føre fallet er en svært velskrevet og engasjerende thriller. Forfatteren Noah Hawley har tidligere gitt ut fire bøker, og er også en kjent manusforfatter og produsent for blant annet serier som Bones og Fargo.
Anbefales!

Forlag: Massolit
Utgivelsesår: 2017
Lyttetid: 13 timer, 15 minutter
Norsk tittel: De som faller

Andre om boka: Bjørnebok og VG.

Kilder:
Lydbok + e-bok på Storytel
Noah Hawleys biografi på IMDb

lørdag 25. mars 2017

I See You - Claire Mackintosh

VEL GJENNOMFØRT BOK NUMMER 2 
Claire Mackintosh slo igjennom som forfatter med debutboken I Let You Go (Jeg lar deg gå), som oppnådde å bli en stor snakkis da den kom ut. Mackintosh har flere år bak seg i politiet, noe som gjør at det politifaglige fremstår svært troverdig bøkene hennes.

You do the same thing every day.
You know know excactly where you are going.
You are not alone.
(Innledning - I See You)

Zoe Walker har problemer med å tro det hun ser da hun oppdager et bilde av seg selv i en kontaktannonse for nettstedet www.findtheone.com. Bildet er såpass kornete og utydelig at hun lurer på om det virkelig er henne. Familie og venner avfeier bekymringen hennes, men magefølelsen forteller Zoe at hun har rett. Hvorfor har noen brukt et bilde av henne i en kontaktannonse? Og hva befinner seg på nettsidene til www.findtheone.com, siden som krever passord for å få tilgang?

Plutselig begynner fremmede menn å ta kontakt med Zoe på T-banen på vei til jobb, og hun ser seg stadig oftere over skulderen, føler seg forfulgt. En gjennomgang av tidligere avisutgaver viser bilder av forskjellige kvinner hver dag. Da én av kvinnene som er avbildet i annonsene blir funnet drept, og én annen voldtatt, skjønner Zoe at frykten hennes er reell. Spørsmålet er bare om noen vil tro henne, før det er for sent ...

Zoe er jeg-forteller i boken, men historien veksler mellom henne og en 3. personsforteller i form av politikvinnen Kelly Swift, samt noen korte sekvenser hvor selve gjerningsmannen får komme til orde. Kelly Swift har blitt degradert, og er tilbake i uniform etter en alvorlig hendelse. Hun er den første som tar Zoe på alvor, og må kjempe for at sjefene lenger opp i systemet gjør det samme. Ettersom synsvinklene skifter bygges spenningen sakte, men sikkert opp. Litt vel sakte i begynnelsen, føler jeg, det tar litt tid før jeg blir hektet skikkelig på.

Mackintosh skaper gode persontegninger, og skriver godt. Selv om historien ikke oppleves som like original som I Let You Go, med sine overraskende tvister, er dette en god andrebok. Og om det tar litt tid for historien fanger meg, er det ulidelig spennende mot slutten. Enkelte hendelser og motiver oppleves ikke som like troverdige, men i det store og hele er det et godt stykke arbeid Mackintosh har gjort. Anbefales for alle som liker en velskrevet spenningsroman.

Norsk tittel: Jeg ser deg
Forlag: Sphere
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 372

Flere om boken:
VG
NRK
Bjørnebok

søndag 26. februar 2017

Arv og miljø - Vigdis Hjorth

INNSIKTSFULLT OM MENNESKELIGE RELASJONER

Vigdis Hjorths roman Arv og Miljø ble bokhøstens mest omdiskuterte i fjor. Den har fått gjennomgående gode kritikker, blant annet for måten den tar opp et ofte fortiet tema som incest. Debatten rundt romanen ble sparket i gang da Aftenpostens anmelder antydet at Hjorths historie ikke var fiksjon, men "skjult" virkelighetslitteratur.


Debatten nådde etter hvert store høyder, uten at jeg skal gå inn på den her. Faktum er at jeg hadde fått med meg ganske mye om boken på forhånd, og var litt spent på om det ville virke inn på min opplevelse av boken.

De fleste har vel fått med seg hva Arv og miljø handler om, så jeg skal fatte meg i korthet:
På grunn av hendelser i barndommen, har Bergljot som voksen valgt å bryte med sin egen familie. Etter et sammenbrudd utløst av traumene fra den gang, har hun kun hatt sporadisk kontakt med enkelte familiemedlemmer. Da Bergljots foreldre velger å gi de to yngste døtrene, Astrid og Åsa, familiehyttene på Hvaler som forskudd på arv, tar broren Bård kontakt med Bergljot. Bård, som også delvis har brutt med foreldrene, mener at den økonomiske kompensasjonen han og Bergljot blir tilgodesett med, er altfor lav. Han ønsker heller en halvdel i én av hyttene, fordi han også har følelsesmessig tilknytning til stedet. Nå vil han gjerne ha Bergljot med på å tale deres sak overfor foreldrene.
Bergljot lar seg etter hvert trekke inn i arveoppgjøret på brorens side. Og ettersom familiekonflikten eskalerer, avdekkes bakgrunnen for Bergljots brudd med foreldrene. For henne blir arvetvisten også en mulighet til å konfrontere familien med det hun ble utsatt for som barn.

Ikke bare skriver Vigdis Hjorth drivende godt, hun uttrykker også stor livsvisdom. I Arv og miljø viser hun oss det komplekse ved den menneskelige natur, alle skiftningene i et sinn.  Hun viser oss mennesket slik det virkelig er, vår evne til forstillelse og fornektelse av ubeleilige sannheter. Noen ganger gjør hun det gjennom referanser til de store tenkerne, eksempler som får meg til å nikke på hodet og tenke: Ja, selvfølgelig, det er sånn det er. Som i eksemplet nedenfor.
Psykoanalysen hadde lært Freud at menneskets dypeste vesen består av driftsimpulser, at mennesket i seg selv verken er godt eller ondt, men god i én relasjon, ond i én annen, god under visse omstendigheter, ond under andre, at mennesket først og fremst er menneskelig, og at det farlige er når mennesket fornekter dette elementære forhold. (s. 258)
Disse referansene kommer som en naturlig del av refleksjoner og samtaler i teksten, og oppleves ikke på noen måte belærende.

Hjorth skaper et nyansert bilde av hovedpersonen Bergljot, en sterk kvinneskikkelse som tør å gå i kamp mot såvel indre som ytre demoner. Underveis i kampen for at hennes historie skal bli hørt og anerkjent, gjør hun seg mange refleksjoner rundt sin egen side i saken. Som når hun spør seg: Kjæler jeg for arret mitt? (s.309). Bildet av arvetvisten blir også nyansert gjennom at begge sider i konflikten får komme til orde. Blant annet gjennom meldinger, brev og e-poster fra søsteren Astrid som hele tiden prosederer sin og foreldrenes sak. For meg er det uansett aldri noen tvil om hvor min sympati ligger, den er i det store og det hele hos Bergljot.

Språket flyter lett i denne romanen, men yter også motstand. Det er noe manisk over de stadige gjentakelsene i teksten, og ved noen få tilfeller gjør disse gjentakelsene meg oppmerksom på forfatterstemmen. Ellers kan jeg si at min leseopplevelse ikke blir preget av alt jeg visste om boken på forhånd. For meg er dette historien om Bergljot, ikke om Vigdis Hjorth.

Jeg anbefaler boken på det varmeste. En viktig roman om et fortsatt tabubelagt tema.

Vigdis Hjorth fikk før jul Bokhandlerprisen for Arv og miljø, og ble denne uken nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Arv og miljø er også én av tre nominerte til Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman, og har derfor vært samlesingsbok for bokbloggerne i februar.

Tine har også lest Arv og miljø. Det samme har Artemisia.

Kilder:
Arv og miljø, kjøpt gjennom Bokklubben.
Anmeldelse i Aftenposten


søndag 5. februar 2017

Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm

ANNERLEDES DEBUTANTKRIM

Jeg ble oppmerksom på Ingebjørg Berg Holms bok da jeg sammen med en venninne besøkte Krimfestivalen i Oslo i fjor. Stjerner over, mørke under var da én av fem bøker som var nominert til Rivertonprisen. Fordi boken skilte seg litt ut med at historien var lagt til slutten av 1800-tallet, bestemte jeg meg for å lese den. Det skulle gå litt tid, men i november ble den valgt til periodens bok i lesesirkelen.

Vi er på Østlandet, nærmere bestemt Hurumlandet, året er 1875. En mann blir funnet drept, omsorgsfullt plassert under et tre i skogen. Bakhodet er knust, klærne gjennomtrukket av blod. Lensmann Thomas Tinnvik som aldri helt har taklet synet av blod, kjemper mot kvalmen. Den døde viser seg å være Lars Holte, sønn på gården Holte og, som etter hva familien vet, dro til Canada for ti år siden.

Thomas Tinnviks undersøkelser tegner et stadig tydeligere bilde av den drepte som en damenes venn, glad i det sterke og en egen evne til å havne i bråk. Men flere spørsmål forblir lenge ubesvarte: Hvorfor vendte Lars Holte tilbake fra Canada? Hvilket motiv ligger bak drapet på ham? Og ikke minst, hvem drepte ham før han rakk å gi seg til kjenne for familien?

Gården Holte drives av broren til Lars, Ole Holte. Ole bærer på en stor sorg. Kona døde i barsel, og sønnen som hun fødte er ikke som han skal. Etter den tids folketro hviskes det om at Oles sønn, Jørgen, er en bytting. Ole, som ikke tror på den slags, skal ha nektet å ta de foranstaltninger som kreves for beskytte barnet sitt mot mørkere makter, og dermed skal et troll ha kommet seg inn på guttens rom, stjålet ham og erstattet ham med et trollbarn. Lensmann Tinnvik som har studert og ser seg som en opplyst mann, avfeier denne teorien som tøv.

På gården bor også Ragnhild, kona til Lars, og barna de hadde sammen. Ragnhild har ikke hørt fra Lars på mange år, og antok at at han var død. Hun kan heller ikke kaste lys over det faktum at mannen hennes plutselig har dukket død opp i nærheten av gården hvor han vokste opp.

Det er som nevnt i innledningen en annerledes krim Ingebjørg Berg Holm har skrevet. Den er fri for seriemordere, utspekulerte drapsmetoder og cliffhangers ventende rundt hver eneste sving. Og det var mye jeg likte av det jeg leste, både språk, refleksjoner og formuleringer, men noe gjør at jeg ikke blir heftig begeistret. Jeg tror det har noe med at jeg ikke føler at jeg kommer ordentlig i dybden på karakterene. Selv lensmann Tinnvik fremstår for meg som noe utilnærmelig, til tross for at mye av handlingen blir fortalt i brevs form fra ham til hans bror. Denne avstanden kan selvfølgelig være et bevisst valg fra forfatteren sin side, i og med at handlingen er lagt til en tid hvor dannelse og etikette gjorde folk mer tilbakeholdne. Men siden jeg har en forkjærlighet for historier hvor jeg blir følelsesmessig engasjert karakterene, uteblir den helt store kjemien denne gangen. Jeg føler også at man ikke kommer helt inn i 1875-universet.

En vel gjennomført debut er dette uansett, det skal sies at jeg plukket boken villig opp hver gang jeg hadde tid til å lese. Det skal bli spennende å følge Ingebjørg Berg Holms forfatterskap videre!

Bokbloggeir har skrevet om boka. Det har også Artemisia og Tine

Kilder:
Boken kjøpt gjennom Bokklubben

fredag 13. januar 2017

Morden på Mangle Street og The Curse of the House of Foskett av M. R. C. Kasasian

Sjarmerende detektivduo i fengende engelsk krim!

Godt nyttår! Så var jeg tilbake, etter en drøy måned i uplanlagt taushet. Bursdagsfeiring, julefeiring, og tentamensretting med påfølgende forkjølelse, har gjort at fokus har vært helt andre steder enn i bøkenes verden en stund. Derfor har det blitt lite lesing, men til gjengjeld har jeg lyttet til flere lydbøker gjennom en lang rekke burdags- og juleforberedelser.

Én av fordelene med å delta på Maris "En smakebit på søndag", er at man kan komme over noen skikkelige godbiter. Som jeg gjorde med M. R. C. Kasasians serie om The Gower Street Detective, hvor detektiven Sidney Grice og hans unge myndlig, March Middelton, har hovedrollene.

Den velstående Sidney Grice nyter anseelse som Londons mest berømte personlige (han er selv veldig opptatt av nettopp denne tituleringen) detektiv. Og når jeg bruker ordet sjarmerende i overskriften her, så er det ikke med tanke på Sidney Grice som person. Tvert imot så fremstår mannen som det stikk motsatte. Han er en heller usympatisk og snobbete fyr, som har store mangler når det kommer til medfølelse og omtanke for andre. Han tråkker stort sett skikkelig i salaten, og har klart uttalte fordommer mot både fattige og tjenestefolk. Når det er sagt, så har Sidney Grice en skarp iakttagelsesevne, samt en Poirotsk evne til å trekke riktige slutninger. Det er en grunn til at mannen er berømt!

Sidney Grices myndling, March Middelton, er en intelligent og svært oppegående ung dame. Da faren dør og hun blir igjen alene, må March som enslig kvinne flytte til London for å bo hos Sidney Grice, en gammel venn av faren. March som har vært med sin far som var praktiserende lege til eksotiske steder som India og Afghanistan, har allerede sett sitt av død og elendighet når hun begir seg ut på jakten etter utspekulerte mordere, sammen med sin formynder. Hun lar seg jevnlig sjokkere over Sidney Grices komplette mangel på takt og tone, og de to havner ofte i tottene på hverandre på grunn av dette. I samspillet mellom dem, blir March etter hvert den som prøver å glatte over når Sidney Grices komplette mangel på sosial kompetanse blir altfor åpenbar.

I den første boken, Morden på Mangle Street (svensk lydbokutgave), blir Sidney Grice bedt om å bevise en manns uskyld. En ung kvinne har blitt brutalt myrdet i sitt eget hjem, og ektemannen blir arrestert og tiltalt for drapet. Men den unge kvinnens mor er helt sikker på at svigersønnen er uskyldig, og ansetter Sidney Grice for å finne bevis for dette. Jo, mer som avdekkes, jo sikrere blir Grice på at mannen faktisk er skyldig. March derimot, er av en helt annen oppfatning.

I bok nummer to, The Curse of the House of Foskett, er Sidney Grices ry som Londons beste personlige detektiv i fare, etter noe som skjedde i forrige bok. Han er svært nedfor, bruker mesteparten av dagene på å sture, og gidder ikke en gang å sette inn glassøyet sitt. Situasjonen bli ikke bedre da Grices neste klient faller død om av forgiftning på gulvet i arbeidsrommet hans. Mannen var medlem av det såkalte Final Death Society, og fryktet at noen av de andre i gruppen ville drepe ham. Og det viser seg jo ganske fort at han hadde rett. Denne gangen jakter ikke March og Grice bare på en morder, men også på muligheten til å gjenopprette Sidney Grices god navn og rykte.

Settingen i Kasasians detektiveserie er lagt til Victoriatidens London. Det er et univers rikt på både miljø og karakterer. Forfatteren gjør en glimrende jobb med å formidle byens atmosfære og livet der, slik det må ha fortonet seg den gang. Det er så du formelig kan kjenne stanken fra rennesteinen og høre klakkingen av hestesko mot brosteinene. Man kan også ane skyggen av en kommende Jack the Ripper i de mørke, tåkelagte gatene hvor lovløsheten råder. Og at man kunne komme til å støte på Sherlock Holmes rundt neste gatehjørne, synes heller ikke usannsynlig. Holmes "far", forfatteren Arthur Conan Doyle, dukker faktisk opp i en liten gjesterolle i én av bøkene.

Disse bøkene kan jeg på det varmeste anbefale til alle som liker god, gammeldags engelsk krim. Det er ingen "frøkenkrim" det er snakk om her, for den som måtte frykte det. Det finnes en del gotiske elementer i handlingen, spesielt i bok to, og det bys på grusomme drapsmetoder som kan få Jack the Ripper til å blekne i forhold. Dessverre er ikke bøkene oversatt til norsk.

       Morden på Mangle Street              The Curse of the House of Foskett
         Forlag: Lind og Co                               Forlag: W. F. Howes
         Utgivelsesår: 2016                                Utgivelsesår: 2014
        Spilletid: 9 timer, 9 minutter               Spilletid: 12 timer, 28 minutter



Kilder:
Lydbøkene på Storytel
Intervju med forfatteren